Skip to content
×
×
RamBase februar 6, 2022 3 min read

Mer tillit er svaret

"Mer tillit" er svaret og spørsmålet er hvordan Norge skal få til en dyptgripende og varig omstilling som gir produktivitetsvekst og økt sysselsetting.

Både svaret og spørsmålet er hentet fra lederen i Dagbladet 12. februar 2016. Referansen er Jørn Rattsø og arbeidet til produktivitetskommisjon som la fram sin andre og siste rapport 11. februar. En kjølig, men realistisk ståstedsanalyse innleder til rapporten som har fått navnet «Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi»:

Produktivitetsveksten har falt de siste årene, og trendveksten er historisk lav. Videreutvikling av vår velstand forutsetter at produktivitetsveksten holdes oppe. Vi står ved et vendepunkt.

Både kommisjonen og Dagbladet er enige om at det er bare å brette opp ermene, det må stilles om. Men hva handler et skifte fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi om, og hva kan det bety for hvordan vi bør tenke om arbeid og verdiskapning?

Ressursøkonomi handler om naturressurser som olje, gass, skog, mineraler, ferskvann o.l. Det skilles mellom fornybare og ikke-fornybare. En kunnskapsbasert økonomi (knowledge-based econmy) er en økonomi basert på kunnskap og informasjon. Konkurransen mellom land og virksomheter dreies i retning av en konkurranse om immaterielle ressurser, særlig knyttet til humankapital, kunnskap og ny teknologi. Mulighetene for vekst og utvikling blir stadig sterkere knyttet til menneskene sin evne til å skape nye verdier ved å anvende og omsette forskningsresultater.

Norge – en tilsynsnasjon

Vi som er opptatt av forbedringsarbeid og leanfilosofien kan glede oss over det som ser ut til å være risset av en ny helhetlig tilnærming til utviklingsoppgavene, nemlig å sette folk i sentrum av verdiskapningsmodellene. I tradisjonelle tilnærminger har ofte medarbeidere blitt sett på som en utgiftspost og feilkilde som jevnlig må regnes på og kontrolleres. Graden av kontroll, styring og tilsyn i virksomheter varierer, men forskning tyder på at det norske arbeidslivet er i en tillitskrise. I lederen vist til innledningsvis pekes det på at Norge kan ha blitt en tilsynsnasjon som er hekta på kontroll og revisjon.

Klare for omstilling?

I en tradisjonell ressurseffektiv tilnærming til oppgaveløsning er mennesker en utgiftspost. De representerer årsverk og fagkategorier. Folk blir rekruttert, permittert og sagt opp i tråd med konjunkturer og resultater. Sammenlignet med en lean-tilnærming er mennesker oftere en innsatsfaktor på linje med andre ressurser som bygg, anlegg, utstyr og teknologi som kan skaleres opp eller ned. «Hvor mange årsverk må vi spare?» – et kjent spørsmål som ofte blir stilt i både privat og offentlig sektor. Kanskje ekstra ofte nå. Virksomheter i Norge «må si opp», «kvitter seg med», «nedbemanner»,  og «sparker» flere tusen mennesker for tiden. Søk på Google gir mange treff på disse frasene. Søker vi på «omskolerer ansatte» eller «utvikler egne ansatte» får vi ingen relevante treff fra settingen vi står i nå. Det er faktisk flere treff på «utvikler ikke egne ansatte». Det forteller kanskje noe om hvor dårlig forberedt virksomheter i Norge egentlig er til å møte omstillingsoppgavene?

Respekt for folk – the Toyota Way

Omstilling handler først og fremst om innstilling og tilnærming til oppgavene som skal løses. Hva kan være ny tilnærming for offentlig og private virksomheter som ønsker å skape ny vekst og utvikling? Gjennom lean-filosofien kan vi hente gode råd og enkle modeller for å jobbe frem bedre resultater. Det beste og enkleste utgangspunktet for å komme bedre i grep med egne utfordringer er å lære av de beste. The Toyota Way har en grunnleggende filosofi som har sikret resultater og vekst gjennom mer enn 60 år. De sier følgende:

Kontinuerlig forbedring og respekt for folk i alt vi gjør.

En enkel tilnærming som innleder til et fantastisk produksjonssystem som alltid setter folk i sentrum. Toyota har selv sagt følgende: «Vi bygger ikke biler, vi bygger mennesker».

Første trinn for å skape virksomheter som leverer bedre, raskere, tryggere og rimeligere er å investere i mennesker. Folk må bli sett på som verdiskapere, ikke utgiftsposter og virksomheten må lede, styre og handle i tråd med prinsippet.

Andre trinn for å skape virksomheter som leverer bedre, raskere, tryggere og rimeligere er å investere i kontinuerlig forbedring av folk og prosesser. Alt kan alltid bli bedre og forbedringer skjer hver dag ved oss selv. Vi ser på problemer som gull.

Kunnskapsøkonomi kan ikke vedtas

Norge går ikke fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi over natten. Det kan ikke vedtas av politikere eller etableres gjennom tiltakspakker. En slik endring må drives frem over lang tid, nedenfra og opp gjennom engasjementet til mennesker som jobber i store og små virksomheter – offentlige og private. Tillit bygges over tid.

KOMMENTARER