Vekslingskompetanse
LEDET FRA START TIL MÅL: Christoffer Berentsen Andreassen var raskest på 1. etappe. Her leverer han stafettpinnen til Markus Ottøy. Foto: FOTO: JOAKIM ELLINGSEN, Haugesunds Avis
6. klasse ved Eide skole i Kopervik vant klassen sin i Tine-stafetten i år. Det er ikke første gangen en klasse fra Eide skole vinner og oppskriften er enkel: De bruker tid på å trene på vekslinger.
– Jeg tror mye av årsaken til at vi gjør det så bra i Tine- stafetten, er at vi trener en del på vekslinger. Jeg tror ikke våre elever løper så enormt mye fortere enn elevene på andre skoler, men en kan tjene sekunder på hver veksling om en får til de overgangene, sier Trond Lindefjeld – lagleder og lærer ved Eide skole.
Skriv en lapp og håp på svar
Så til en nylig selvopplevd erfaring fra helsevesenet: en nær slektning har fått en kreftdiagnose, tatt mange prøver og venter på svar om videre behandling. Dette skal gå fort, sier legen. Det går ei uke, lite skjer og pasienten ringer sjukehuset for å høre. Legen er borte fra jobb noen dager. – Jeg skal skrive en lapp til vaktlegen så kan hun ta tak i situasjonen, sier dama i telefonen hjelpsomt.
Vi som har vært i arbeid ei stund vet at det å «skrive en lapp» ikke nødvendigvis er den beste kommunikasjonsmodellen. Det kan jo være at sjukehuset har gode rutiner og at lapper blir tatt tak i, det er jo tross alt liv og helse vi snakker om, men det kan veldig godt være at lappen blir liggende.
Sløsing i begge leirer
Nye dager følger med usikkerhet og taus telefon. Ingen ting skjer før pasienten igjen ringer til sjukehuset og får snakke med legen «sin» som nå er tilbake. Legen beklager at det har tatt tid, han skjønner ikke hvorfor ingen har gjort noe i hans fravær, men han får fortgang i saken for sin pasient.
I overført betydning ble vekslingen å legge stafettpinnen fra seg med en lapp på og satse på at noen tok den opp. Det blir ikke mange seirer på den måten. I stedet brukte organisasjonen ressurser på å svare på telefoner og pasienten brukte dager på å uroe seg. Sløsing i begge leirer med andre ord.
Det er i vekslingene det skjærer seg
Denne typen hendelser er nok ikke spesiell for helsevesenet, men skjer daglig i mange typer virksomheter. I arbeid med prosessoptimalisering og forbedringer vet vi av erfaring at det ofte skjærer seg i overgangen fra en prosess til en annen. Virksomhetene har ofte god kontroll på det som skjer inne i en prosess enten det er produksjon eller tjenesteyting. Det er her fagkompetansen sitter. Den kritiske fasen oppstår når et produkt eller et resultat skal overleveres fra en prosess til den neste.
Hva skal til for å lykkes med overlevering eller veksling?
Jo, tydelige kommunikasjonsmodeller som alle parter kjenner godt:
- hva skal leveres (produkt – resultater – beskjeder – etc)
- hvordan skal vekslingen skje
- hvem har ansvar for at det blir gjort
- hvordan kommunisere at det er gjort
En enkel rutine for å overlevere beskjeder, kan være å henge lappen på ei tavle beregnet for dette formålet. Ved å ha et felt for ikke-besvarte henvendelser og et for besvarte, blir oppgavene godt synlige for alle involverte.
Og når en kommunikasjonsmodell er utarbeidet, så må det faktisk øves!
Det er kjempekjedelig, men det virker
På Eide skole øvde de: – Vi har i forkant hatt noen treninger der vi har vekslet, vekslet, vekslet og vekslet. Som jeg sa til elevene: Dette er kjempekjedelig, men det virker, sier Trond Lindefjell.
Det er jo gjerne sånn at når resultatene kommer, så gjør det ikke noe om det er kjedelig å øve. Alle liker å bidra til gode resultater, enten det er på skolen eller i arbeidslivet.
Tipper Eide skole kommer til å øve til neste år også.
Foto:tableatny/Flickr/CC BY 2.0
Ref: http://www.h-avis.no/Har_brukt_tid_p____trene_p__vekslinger-5-62-55715.html