Bredt engasjement rundt forbedringsarbeid i Sauda

Mange virksomheter arbeider godt med forbedringsarbeid i Sauda for tiden. Lean, kulturutvikling, strukturert problemløsning og læring på tvers av bransjer og fag er noen sentrale stikkord. Dette er omstillings- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i de som kjenner hvor skoen trykker. Vi har tror på at dette er en ny og fruktbar måte å tenke kontinuerlig forbedring og utvikling i samfunn og bedrifter.

Tidligere i høst ble det startet opp et forbedringsforum med deltakere fra Statkraft, Eramet Norway Sauda, Saudefaldene, Sauda kommune og Brødrene Selvik. Disse virksomhetene driver med veldig forskjellige aktiviteter, fra kraft og metall til omsorgstjenester, skole og betong. Utfordringene er likevel ikke så forskjellige, og det er mye å lære av hverandre. Dagssamlingene utformes av en gruppe med representanter fra virksomhetene. Innholdet består av teori, case og erfaringsutvikling. I tillegg blir det lagt opp til at virksomhetene kan jobbe med eget forbedringsarbeid. Målet er å gjøre arbeid med kontinuerlig forbedring og utvikling relevant og aktuelt for deltakerne.  Samling to av fire i pilotprosjektet ble gjennomført hos Eramet i desember

Rolf Tore Valskår, Eramet Norway Sauda

Rolf Tore Valskår, Eramet Norway:

De to gjennomførte samlingene har hatt et relevant og godt faglig innhold med en engasjert og dyktig Espen Thompson. Kombinert med relevante eksempler fra de ulike deltagerbedriftene og gruppearbeid så har dette gitt oss godt utbytte til lav tidsbruk og lav kostnad. Formen gjør også at vi er også i stand til å involvere flere personer i arbeidet. Initiativet med forbedringssamlinger har medført økt framdrift på forbedringsarbeidet Eramet utfører internt.
Videre forventninger er å besøke b l.a. Sauda Kommune for å lære av arbeidet de nå gjennomfører knyttet til kultur for forbedringsarbeid, samt å benytte samlingene til å videreføre momentet i Eramets interne forbedringsarbeid.

Utviklingsarbeid i skole og barnehage

Parallelt med forbedringsforumet deltar Fløgstad skule og Brakamoen barnehage i et samarbeidsprosjekt med INOSA om bedre styring og ledelse i skole og barnehage. Fokus er kultur, metoder og verktøy for kontinuerlig forbedring, særlig med fokus på strukturert problemløsning og hva virksomhetene kan gjøre noe med selv. Dette prosjektet har støtte fra Innovasjon Norge.

Målfrid Selvik Årthun er lærer ved Fløgstad skule og deres prosjektleder.

Noen erfaringer fra deltakere ved Fløgstad skule så langt:

• Syns prosjektet så langt har klargjort at vi må jobbe med små konkrete ting, en ting om gangen for å finne ut hva som egentlig er problemet.
• Bevisstgjørende for hvordan man ser på problemene, er dette noe vi kan gjøre noe med, eller er det andre som må gjøre noe med det (utenfor oss)
• Prøve å komme oss ut av uendelige diskusjoner om hva som er årsaken til problemene og heller se på muligheter til å løse de.
• Jeg synes det er bra med bevisstgjøring om hva vi kan og hva vi ikke kan gjøre noe med. Godt å luke bort unødvendige «tidstyver» tidlig.
• Godt å finne et system som gjør oss bevisste på hva som er viktig å gjøre noe med –prioritere.
• Bra å komme fram til et kollektivt problem som skal jobbes med i kollegiet, at ikke alle jobber med «sitt eget» problem på sin måte.
• Mer presis målformulering gir mer presise tiltak. Vi får erfare at vi ofte er upresise når det gjelder å definere problemet. En nyttig øvelse å avklare dette.
• Årsaksanalyse er viktig for å finne rett tiltak – og å involvere bare de som trenger å involveres. 
• A3 er et prosessorientert arbeid som setter mange tanker i sving. Denne tenkemåten overføres til alle typer problemer, en stiller mer spørsmål ved problemer som løftes frem. Unngår at “siste innkomne problem” er størst og får mest fokus.
• A3 har ført til interessante diskusjoner i kollegiet. Vi drøfter problemer på en annen måte enn vi har gjort før. Og vi unngår mye tid i “tåkeheimen” – vi er mer “to the point” og dermed mer effektive.
• Prosjektet skiller seg fra tradisjonelle skoleprosjekt ved at problemer det arbeides med er problemer de ansatte selv peker på. Det er ingen utenfra (stat eller kommune) som har definert problemet vårt for oss. Det gjør det mer motiverende, engasjerende og involverende.
• At metoden tar utgangspunkt i hva vi selv kan gjøre noe med virker svært motiverende, og bidrar til at vi ikke fraskriver oss ansvar.
• Vi har blitt bedre på å stille de rette spørsmålene, og ikke minst fått økt forståelse,for hvor viktig det er å sette seg konkrete og målbare mål.
• Veldig bra med fokus på det en kan gjøre noe med selv. Dette får oss ut av “tåkeheimen” og ansvar til hver enkelt. Det er mye kompetanse og løsninger som frigjøres når en har dette fokuset. Dette er en positiv og konstruktiv måte å møte utfordringer på. Jeg opplever dette som veldig positivt.

Prosjektet forsetter et stykke ut i neste år, og vi ser virkelig fram til fortsettelsen!

Forsidebilde: Sauda, kilde: Sauda kommune